Artikel

Hva skjer Heat 4, er dere klare?

Hva skjer Heat 4, er dere klare?

Nordic Race Standparken 2017

“Hva skjer Heat 4, er dere klare?” roper mannen med megafonen som står over oss. Klokken er 10.30 og vi står i samlet flokk klar i startboksen. 
Heat 4! Vi kikker på hverandre. Nikker anerkjennende. Ler litt og smiler. Vi er alle i samme båt.
 Noen ser sterke ut, andre mindre sterke, noen utstråler spenning og andre frykt. 
Det kiler i magen, beina føles som gelé og det er ingen vei utenom - nå skal jeg delta i mitt første Nordic Race (heretter NR).  



Jeg har løpt NR 3 ganger. 
Nervøsiteten blir mindre for hver gang jeg står i startboksen, sikkert fordi jeg vet sånn cirka hva som venter meg. Men sommerfuglene i magen er der alltid. Jeg gleder meg til at nedtellingen skal starte og startskuddet gå av, til det blåser røyk på banen og vi blir “sluppet løs”.



Tankene og spekulasjonene mine før mitt første Nordic Race var veldig ambivalente. 
Noen dager gledet jeg meg og andre dager håpet jeg på å bli smittet av influensa, slik at jeg ville bli nødt til å trekke meg. Jeg tror håpet om å bli smittet av influensa skyldtes at jeg var redd for å skuffe meg selv eller for å skuffe laget mitt. 

 


Jeg har vært sammen med gode venner alle de 3 gangene jeg har deltatt i NR, og målet vårt var ikke å vinne, men rett og slett å ha en god opplevelse, vinne over frykten og bevise for oss selv og hverandre at vi er sterke sammen.  


Min erfaring som maratonløper har virkelig kommet til nytte, da jeg kjenner viktigheten av å spare krefter og samle opp luft på strekninger med rent løp. 
Men etter hvert NR har jeg tenkt. ”Kitt, neste gang du bør du være litt sterkere i overkroppen.” Men det blir jo man åpenbart ikke over natten. 

 

 

kitt Lynge nordic race 2017

 

Sammen er vi sterkere 

Jeg ble selv lokket med til mitt første NR, og hadde egentlig sagt nei flere ganger fordi jeg ikke trodde jeg ville kunne gjennomføre. Så hvis du også sitter med den frykten, er det bare å bli kvitt den. Du klarer det! Men for din egen skyld og for å få en enda bedre opplevelse, er det en god idé å forsøke å komme i litt god form på forhånd og evt. delta i noen andre, mindre arrangementer som jevnlig blir avholdt i løpet av året. 


Jeg har løpt med gode venner som både er i bedre og dårligere form enn det jeg er. Men det viktigste for meg har vært at man er enige om at man løper med samme målsetning. Jeg løper alltid NR for å få en god opplevelse. At jeg også har klart å bli bedre i mange av hindringene gir meg bare blod på tann.  


På Strandparken ’17 var vi sju venner som løp sammen. Vi hadde et bredt aldersmessig spekter, i tillegg til at vi var i forskjellig form. I forkant av løpet hadde vi forberedt oss godt, slik at vi hadde få problemer med selve ruten. 
Jeg trente meg i denne perioden opp til maraton, så løpet var ikke noen stor utfordring for meg. 
Noen på laget mitt sakket tempoet på løpedistansene, mens andre nutviste litt mer overskudd, da løp vi frem og ventet på de andre ved neste etappe. Vi holdt hele tiden øye med om alle var med før vi gikk løs på den neste etappen, slik at ingen skulle føle seg etterlatt.  

 

  

         

Utfordringene med å løpe som et lag viste seg da et par av dem som sakket farten ble frustrert. Det var kaldt ute, vi var våte, og de følte at de trakk oss resten av oss ned. 
Etter et par bemerkninger om at noen skulle løpe videre mens baktroppen ville klare seg selv, samt et motsvar fra frontløperne om at vi hadde avtalt å holde følge, ble det slik. Vi løp videre i samlet flokk. 
Følelsen av å være iskald, lettere utslitt, men med et smil om munnen som ikke kunne tørkes av da vi løp over målstreken hånd i hånd med hendene over hodet – den følelsen var i verdensklasse!


Jeg mener personlig at NR bidrar ytterst positivt til at du kan få noen fantastisk fete opplevelser med vennene dine. 
Mine venner og jeg er kommet nærmere hverandre fordi vi har hjulpet hverandre gjennom diverse utfordringer. Bl.a. med en fot på skulderen og en rumpe i hodet - men også på den måten at vi har stått i situasjoner hvor vi har følt oss usikre og hatt bruk for hverandre 


Jeg glemmer aldri da jeg nesten var på toppen av en hindring og det var like før jeg ga opp, fordi armene mine ikke tålte mer. Jeg sier høyt: ”Jeg klarer det ikke”. I det samme dukker min lillebrors ansikt opp og sier ”Kom igjen, Kitter. Det klarer du faen meg”. Han rekker frem hånden og hjelper meg det siste stykket. 
Du får ikke bare vennenes føtter på skuldrene og rumper i ansiktet, folk er også veldig flinke til å hjelpe hverandre underveis på ruten. 
Lagånden er virkelig på topp hele veien rundt.  



 

Köb OCR sko här

 

        

Hindringene

I forkant av løpet, da jeg hadde kikket på hjemmesiden og utforsket de forskjellige hindringene, tenkte jeg med en gang at jeg ikke ville klare noen av dem eller at jeg ikke ville tørre.


Når løpet endelig kommer i gang, klarer du mer enn du selv tror. 
Hindringen med vann på strandparken ’17 virket 100 ganger tøffere enn i ’16, fordi det var iskaldt. Men personlig syntes jeg det var herlig å hoppe fra bryggen og rett ned i det iskalde vannet. 
Da jeg traff vannet gikk det et sus gjennom kroppen min, vannet var mye kaldere enn jeg forventet. Jeg gispet etter luft. Så samlet jeg tankene og svømte til stigen der man skulle klatre opp. 

 

Så var vi i gang.

Hindringene har forskjellige vanskelighetsgrader og jeg er veldig glad for at man kan ta en strafferunde i form av å løpe en avmålt distanse dersom man  ikke klarer eller tør å takle en hindring. 
Mange av hindringene ser man at de fleste hjelper hverandre igjennom – i hvert fall hvis du ikke løper Elite, hvor man skal kunne klare alle hindrene selv. 
Det er mange frivillige på ruten, som hjelper, heier og guider deg fram. 
Det føles trygt, da det ved arrangementer som disse lett kan være noen som faller, tråkker over m.m. 
Alt virker veldig profesjonelt og godt strukturert. Jeg har dessverre opplevd folk som er blitt skadet underveis, men deltakerne og de frivillige er gode til å ta hensyn og tilkalle hjelp som kommer innen kort tid. 

 



 

Stemningen

Når du går rundt på plassen både før og etter løpet blir du møtt av glade og spente mennesker. Her finner man alle typer mennesker. Alt fra elite OCR-løperen til han/henne som har hatt NR som sitt nyttårsforsett. 
Under løpene i Strandparken ’16 og Hasle Bakker ’17 var det virkelig fint vær, slik at folk kunne sitte i gresset og kose seg. Mange var kommet dit for å heie vennene og familien sin i mål. 
I Strandparken er det veldig enkelt som tilskuer å følge de man kjenner på ruten – og det gir virkelig god energi å få heiarop når du begynner å bli sliten.
 På plassen er det mulighet for bl.a. å kjøpe forskjellige OCR-relaterte produkter, og ikke minst en varm kopp kaffe, noe som er veldig nødvendig etter et dykk i havet i april måned. 

 

Man blir grepet av gleden som sprer seg over plassen i takt med at flere og flere løper over målstreken. 
At du kan risikere, slik som jeg, å bli overfalt av race-kisses og en noe øm kropp i uken etter er bare en bonus. 
Sist men ikke minst får du en bad-ass medalje rundt halsen når du løper over målstreken. 
Alle mine opplevelser med stemningen rundt Nordic Race har gjort at jeg alltid gleder meg til å stå klar i startboksen når mannen med megafonen roper: ”Hva skjer der ute – er dere klare?” 

Jeg håper virkelig at jeg møter deg på ruten – og vil med glede ha rumpen din i hodet og foten din på skulderen min.

Skrevet av Kitt Lynge – Løpe- og fitnessambassadør for Løpeshop.se

 

Produkter relateret til dette indlæg